sobota, 7 czerwca 2014

Indisk inspirert ris med grønnsaker / Indyjski ryż z warzywami


Hei! I dag vil jeg presentere en veldig enkel oppskrift, perfekt for varm lunsj eller enkel middag. Det er virkelig en rett som man kan gjøre i 20 minutter! Og det er ganske velsmakende også :).
For to porsjoner trenger du:
  • 1 pakke (125 g) ris
  • 1/2 squash
  • 100 g selskap erter
  • 1 rød paprika
  • 100 g bønne spirer
  • 2 store sopp
  • 3 gulrøtter
  • 2 ss soyasaus
  • 1 ss smør
  • 3 ss olje
  • 1 ss fersk ingefær
  • 2 ts indisk krydder (all spice eller garam masala)
  • 2 ts nigellafrø
  • 4 ss fersk korriander, skjæret
  • 2 egg
Kokk ris og egg. Vask alle grønnsaker og skrell gulrøttene og ingefær. Legg olje, krydder, skjæret ingefær og nigellafrø i stekkepanne og stek i 1 minutt. Tilsett skjæret squash, paprika, sopp og revet gulrot sammen med spirer og erter. Stek i 10 minuter. Da det er ferdig, rør inn soyasaus , smør og korriander. Pålegg mat på tallerker og tilsett skjæret egg. Smacznego! (det mener bon apetit! på polsk, i Polen bruker vi dette uttrykket ganske ofte :) ).
____________________________________________

Dzisiaj przepis. Danie dobre dla tych, którzy chcą zjeść coś ciepłego, ale muszą to przygotować po powracie z pracy, kiedy są już strasznie głodni :). Średnio sprawna w kuchni osoba poradzi sobie spokojnie w 20 minut. Normalnie zamiast jajka dodałabym tofu, niestety nie mieli w sklepie. Tofu marynuję wcześniej w sosie sojowym wymieszanym ze startym imbirem i czosnkiem i odrobiną oleju.
Na dwie porcje potrzebujesz:
  • 1 woreczek (lub 125 g) ryżu
  • 2 jajka
  • pół cukini
  • 1 czerwona papryka
  • 2 duże pieczarki
  • 100 g kiełków, np. z fasoli
  • 100 g mrożonego groszku
  • 3 marchewki
  • 3 łyżki oleju
  • 2 łyżki sosu sojowego
  • 1 łyżka drobno pokrojonego świeżego imbiru
  • 1 łyżka masła
  • 2 łyżeczki przyprawy indyjskiej - all spice lub garam masala (lub mniej, jeśli jest bardzo ostra)
  • 2 łyżeczki czarnuszki
  • 3 łyżki pokrojonej świeżej kolendry lub pietruszki
Ugotuj ryż i jajka. Umyj warzywa, obierz marchewkę i imbir. Na patelnię wlej olej, dodaj imbir, przyprawę indyjską i czarnuszkę. Smaż przez minutę, i dodaj pokrojoną cukinię, pieczarki i paprykę, utartą marchewkę, kiełki i groszek. Smaż/duś 10 minut, wyłącz gaz i dodaj sos sojowy, masło i połowę kolendry. Nałóż ryż z warzywami na talerze, posyp resztą kolendry i dodaj pokrojone jajka na twardo. Smacznego! :)


czwartek, 5 czerwca 2014

Ødelagt Kindle og sjokoladesmoothie / Zapsuty Kindle i koktajl czekoladowy :)

Kindelen min ble ødelagt for noen uker siden, og jeg er litt overrasket over at det ikke var et særlig stort problem. Jeg savner Kindelen min veldig, men heldigvis har jeg mulighet til å bruke Onyx Boox som samboeren min kjøpte en dag. Han har aldri brukt den, så vi krangler ikke om den. Takk Michał! :)
Dessverre er den nye e-leseren min veldig stor og tung, så det er ikke like lett å lese som før. Jeg leser mye i senga, og det er ganske vanskelig å holde Onyx Boox med bare én hånd mens jeg ligger. Men jeg er så takknemlig for at jeg har mulighet til å lese, at jeg kan tåle mye. Og selvfølgelig skal jeg kjøpe en ny Kindle så fort jeg får første lønning (jeg har nylig fått ny jobb i en barnehage).

Jeg har lest ti bøker på den nye e-leseren min. En polsk, som jeg likte veldig godt, men som er ikke tilgjengelig på norsk, en ikke-krimroman av Henning Mankell, Italienska skor, som jeg kan anbefale, en krimroman av en islandsk forfatter Arnaldur Indriðason (Røsten) som var veldig bra, og sju bøker av en tysk forfatter, Charlotte Link, som dessverre ikke er oversatt til norsk. Jeg ga alle disse bøkene fire av fem stjerner, selv om to er av Charlotte Link bøker, som fikk tre av fem.
Nå leser jeg Shirley av Charlotte Brontë (det kan du se på bildet; det er en polsk versjon). Jeg elsket Stormfulle høyder av Emily Brontë, men siden det er hennes eneste roman, måtte jeg lese bøker av søstra hennes for å finne noe som ligner på den. Jeg likte Jane Eyre, som jeg leste som tenåring, og Vilette, lest for noen måneder siden (begge to av Charlotte Brontë). Jeg er veldig glad i Shirley også, så er det ikke bra at det bare er éi bok til av Charlotte og to av den tredje søstra, Anne Brontë. Jeg har det også gøy med å sammenligne bøkene av Brontë-søstrene - det er en polsk forfatter, Eryk Ostrowski, som nylig har skrevet ei bok om Charlotte, Anne og Emily. Jeg har ikke lest den, men i beskrivelse står det at han mistenker at alle bøkene av Brontë-søstrene er skrevet av én av dem - Charlotte. Jeg vil gjerne lese Ostrowskis bok en dag, og da skriver jeg mer om den. :). 

Jeg har også lagd sjokoladesmoothie i dag; den er veldig god (kanskje bedre enn den grønne ;) )! Det er en enkel oppskrift: du skal bare ha melk og frukt i en smoothiemaskin/blender, og kjøre blandingen til du får en fin smoothie. Du trenger: 2 bananer, 1 liten/halvstor avokado, 5 dadler, 2 ss kakao uten sukker, 2 fersken/nektarin, 200 ml melk/yoghurt, isbiter.

Ha en fin dag og kos deg med en smoothie! :)

_______________________________________________________


Parę tygodni temu zepsuł się mój Kindle i jestem zdziwiona, jak mało odczułam jego brak. Oczywiście bardzo za nim tęsknię, ale odkąd go kupiłam (a właściwie dostałam), przestałam sobie wyobrażać życie bez niego. Cóż, nie bez znaczenia jest na pewno fakt, że mieliśmy w domu czytnik Onyx Boox, który mój chłopak kiedyś kupił i nie użył do tej pory ani razu. Ale jak tylko dostanę pierwszą prawdziwą pensję (już za miesiąc!), to kupię nowego Kindle'a, bo obecny czytnik jest strasznie wielki i ciężki. Jest to dla mnie bardzo niewygodne, zwłaszcza, że najczęściej czytam na leżąco, w łóżku. A trzymanie Boox'a jedną ręką jest bardzo nieprzyjemne :(. Za to nie trzeba tak często przerwacać stron, bo jeden ekran to plus minus jedna strona w książce o długości ok 500 stron - a takie najczęściej czytam :).

Odkąd przerzuciłam się na nowy czytnik przeczytałam już dziesięć książek (pisałam już, że byłam dość długo na zwolnieniu). W sumie wszystkie mogę polecić, są dość różnorodne, więc każdy znajdzie coś dla siebie. Fajna była Chmurdalia Joanny Bator, podobnie jak pierwsza część, Piaskowa Góra, którą udało mi się jeszcze skończyć na Kindle'u. Bardzo mi się podobały Włoskie buty Mankella, pierwszy nie-kryminał tego autora, który czytałam, ale chyba jest ich więcej. Kryminały Mankella niestety już dawno mam wszystkie za sobą. Mile zaskoczył mnie też Głos Arnaldura Indriðason, parę lat temu czytałam jedną z jego książek i nie zachwyciła mnie. Na pewno wkrótce zacznę czytać kolejne książki tego islandzkiego autora kryminałów. Wszystkie trzy pozycje mają u mnie cztery gwiazki na pięć, podobnie jak pięć spośród siedmiu książek Charlotte Link, które zamykają moją dziesiątkę (była promocja na www.publio.pl :) ). Cztery gwiazki dostały: Dom sióstr, Ciernista róża (te dwie podobały mi się najbardziej, w sumie zasługują na cztery i pół gwiazdki), Echo winy, Lisia dolina i Ostatni ślad. Nie do końca polecam natomiast Wielbiciela i Obserwatora, chyba, że ktoś lubuje się w stalkingowych klimatach i psychopatach śledzących i krzywdzących niewinne kobiety ;). W sumie trzeba przyznać, że te dwa tytuły są wciągające i dobrze napisane, a bohaterowie dość wiarygodnie opisani, w końcu za coś dostały ode mnie po trzy gwiazdki.  Oprócz tego czytałam też wcześniej dwie inne książki Link, Drugie dziecko, fajne, ale trochę nudnawe (3,5/5) i bardzo fajne Przerwane milczenie (4,5/5), które skłoniło mnie do zakupu siedmiu kolejnych tytułów tej autorki. Bardzo proszę wszystkich, którzy mają na to wpływ, o tłumaczenie kolejnych tytułów! Ja kupię na pewno :). 

Teraz jestem w trakcie czytania Shirley Charlotte Brontë, co widać na zdjęciach. Uwielbiam Wichrowe wzgórza Emlily Brontë, ale ponieważ jest to jej jedyna książka, a chciałam znaleźć coś podobnego, to przerzuciłam się na siostrę :). Czytałam już Dziwne losy Jane Eyre, chyba nawet dwa razy, i ostatnio Vilette, obie mi się podobały, i dlatego kupiłam Shirley. Nie ma to jak dobrze wydane pieniądze, 20 złotych, a rozrywka na dwa tygodnie zapewniona! Książka ma prawie 600 stron i niestety nie jest napisana takim cudownym językiem jak Wichrowe wzgórza, więc czyta się wolniej, ale daje radę. Niestety z dzieł sióstr Brontë został mi tylko Profesor Charlotte i dwie książki Anne, ale pewnie do końca roku się uwinę. Muszę robić czasem przerwy od kryminałów... ;). Mam i będę miała też sporo zabawy z porównywaniem stylu trzech sióstr. Jakiś czas temu czytałam o książce niejakiego Eryka Ostrowskiego (Charlotte Brontë i jej siostry śpiące), który podobno podejrzewa w niej, iż wszystkie dzieła sióstr są napisane przez Charlotte. Jak tylko przeczytam Charlotte Brontë i jej siostry śpiące, na co mam coraz większą ochotę, to dam znać!

Na koniec przepis na koktajl, tym razem czekoladowy i bez szpinaku. Zmiksuj/zblenduj  200 ml mleka lub jogurtu, dwa banany, awokado, pięć daktyli, dwie brzoskwinie albo nektarynki i dwie łyżki gorzkiego kakao. I gotowe! :)





wtorek, 3 czerwca 2014

Sommer i Oslo / Lato w Oslo


Sommer kom til Oslo; ganske tidlig i år. Været er fantastisk, dagene er veldig lange og det er mulig å kjøpe moreller til rimelig pris :). I dag har jeg også svømt i Songsvannø første gangen i år. Det er det beste som jeg har gjørt i det siste! 
Selv om jeg lest ganske mye nylig, fordi jeg har vært sykmeld, har jeg ikke lyst til å skrive om bøker idag. Men jeg vil ikke forsømme bloggen min, så jeg har bestemt meg for å presentere en veldig sunn, grønn smoothie. Det er en veldig enkel og god måte å spise litt grønnsaker og frukt på!



Det trenger du for å lage grønn smoothie (for to personer):
  • 1 banan 
  • 1 liten/halv stor avokado
  • 50 g spinat (bladet)
  • 2 store dadler
  • 1-2 fersken
  • 1-2 pasjonfrukt
  • 200 ml melk (eller jus)
  • is
Skrell og skjær banan og avokado. Skjær fersken og dadler i små biter. Ha melken i smoothiemaskin/blender først - deretter bananen, avokadoen, ferskenen, dadlene, spinaten og isbitene. Kjør blandingen til du får en fin smoothie. Etterpå rører du inn skrellet pasjonfrukt. Selvfølgelig du kan bruke andre fruktø neste gangen prøver jeg med jordbær, pære, mango eller ananas. Du kan også erstatte spinat med grønnkål - begge to er veldig sunne!

 _________________________________________________________


W Oslo mamy piękne lato, bardzo wcześnie w tym roku. To moje pierwsze lato tutaj i na razie bardzo mi się podoba. Jest ciepło, ale nie upalnie, a dni są bardzo długie. Jest jasno praktycznie do północy, potem dwie godziny jest półmrok i znowu dzień :). Dzisiaj jadłam pierwsze w tym roku czereśnie i pierwszy raz pływałam w jeziorze (najbliższe mamy 10 minut od domu). Jest to tym większe osiągnięcie, że kąpiel nastąpiła spontanicznie podczas (udanej!) próby marszobiegu naookoło jeziora (ok. 5 km). Wracałam w mokrej bieliźnie, ale było warto :). To moje trzecie podejście do biegania, mam nadzieję, że w końcu się uda!

Mimo, że ostatnio sporo czytałam, bo siedziałam w domu na zwolnieniu, dzisiaj nie będę pisać o książkach. Żeby nie zaniedbywać całkowicie bloga, przedstawiam mój pierwszy w życiu własnoręcznie zrobiony zielony koktajl. Za inspirację dziękuję Ani - trochę to trwało, ale w końcu zrobiłam :).

Składniki (na dwie porcje):
  •   1 banan
  •   1 małe/połowa dużego awokado
  •   50 g liści szpinaku
  •   2 duże daktyle
  •   2 brzoskwinie
  •   200 ml mleka (albo soku)
  •   kostki lodu
  •   ewentualnie marakuja
Zmiksować wszystkie składniki blenderem :). Oczywiście można dodać zupełnie inne owoce, ale banan i daktyle sprawiają, że koktajl jest słodki. Ja następne koktajle planuję z truskawkami, ananasem, mango i gruszką. Szpinak można zastąpić jarmużem.



czwartek, 27 marca 2014

Stephen King "The Stand" / "Bastion"

Selv om dette året er veldig bra når det gjelder lesing, det er også veldig dårlig når det gjelder det å skrive på bloggen. Jeg er veldig fornøyd med mange av bokene som jeg har lest i år, men hadde ganske sterk motvilje til å skrive. Jeg håper på at nå er det over og bloggen skal ha et ny liv. 

I dag ble jeg ferdig med "The Stand" av Stephen King og jeg har så mye tanker om denne boka at det å skrive om den kom ganske naturlig. Denne boka ble også dessverre ikke utgitt på norsk, men siden alle nordmann kan lese på engelsk (og jeg vet at mange av dem gjør det, man kan jevlig se folk lesing engelsk bøker i T-bane i Oslo) det burde ikke ha vært et problem. Hva mer, jeg har så stort lyst til å skrive om "The Stand", at jeg skal skal sannsyngligvis skrive om det selv om det skulle ikke være bare engelsk, men bare polsk :).

Jeg er ikke en stor fan av Stephen King, men denne gangen ble jeg mektig imponert. Jeg har lest at denne boka betraktes som den beste boka av denne forfatter og denne mening bekreftes på Goodreads, der boka har en veldig bra vurdering 4,3/5 (boka ble vurdert av nesten 300 000 person, som gjør vurderingen ganske troverdig). Boka kan være litt vanskelig å lese fordi den har 1153 sider, som gjør "The Stand" den lengste boka jeg har lest. Det tok meg cirka 25 timer og det er ganske mye :). Andre ting som var litt vanskelig for meg, var litt for mye beskrivelser av råtnede likene, men det gjelder bare en liten del av boka. Men kaskje skriver jeg litt om handlingen.

Det er 1990 i USA. På grunn av uhell i en laboratorium, der den amerikanske myndighetene jobbet med biologisk våpen, mer en 99% av verdensbefolkningen dør av super-influensa. De som overlevd må klare i den helt nye verden der det er ingen organisert samfunn, elektrisitet og rennende vann, men som ar ful av likene. På begynnelse de få overlevende er ensomme og fortapte, men snart begynner de å møte hverandre og forme små grupper. Og alle begynner å drømme. De rare drømmene om en Svart Mann gjør dem redd, men de drømmer også om den gamle kvinne, som gir håpet. Folk begynner å dra til Kansas til å samle rund Mor Abigail, men det er også Den Svarte Mannen som samler sine tilhengere. Den endelig kampen mellom det gode og det onde er  nærmere og nærmere...

Den sterkeste siden av boka er bokheltene. De viktigste er presenterte på begynnelsen av boka og leser holder oversikt over deres skjebner først parallellt, da de reiser rundt USA, og etterpå i de to, organiserte rund Mor Abigail og den Svarte Mannen, samfunnene. Både de gode og de onde heltene er godtbeskrevet og psykologisk troverdig. Situasjon der heltene finner seg er veldig vanskelig, de må kjempe ikke bare med sorg og tap av den kjente verden og slektninger men også er involvert i den farlige og risikabelte kampen. Det setter bokheltene på en vanskelig prøve og det er veldig interessert å se hvordan de klarer med den. Boka er velskrevet og, særling i den andre delen, veldig vanedannende. Jo mer ble jeg kjent med heltene, jo mer var jeg interessert om hva skal skje etterpå. Også ble jeg ganske fornøyd med slutten av boka, noe som er svart viktig når man tilbringer så mye tid på lesing :). Jeg gav boka vurdering 4,5/5 og anbefaler den til å lese (særlig for dem, som er ikke redd for beskrivelser av råtnede likene... ;) )





__________________________________________________________


Rok 2014 jest dla mnie bardzo szczęśliwy, jeśli chodzi o ciekawe książki i postaram się napisać o tym trochę więcej wkrótce. Jeśli chodzi o pisanie, było do tej pory dużo gorzej, ale mam nadzieję, że moja silna niechęć do pisania została (przynajmniej na jakiś czas) pokonana i że znowu zacznie się tu coś pojawiać. Zakończenie milczenia na blogu jest ściśle związane z przeczytaniem przeze mnie "Bastionu" Stephena Kinga. Skończyłam dzisiaj i mam sporo przemyśleń związanych z tą książką, dość naturalne więc było napisanie o tym na blogu.

Nie jestem wielką fanką pisarstwa Kinga, ale ta książka naprawdę mi się podobała. "Bastion" jest przez wielu uważany za najlepszą książkę w dorobku tego autora, co potwierdza bardzo wysoka średnia ocena książki na portalu Goodreads - 4,3/5. Książka może być jednak dla niektórych trudna do przeczytania z dwóch powodów. Pierwszy to jej objętość - "Bastion" ma ponad 1000 stron. Czytam dość szybko, a przeczytanie książki zajęło mi około 25 godzin, to naprawdę sporo czasu. Po drugie, dla mnie trochę trudne były opisy rozkładających się zwłok, na szczęście jakoś to przetrwałam, bo dotyczy to niewielkiej części książki.

Jest rok 1990, Stany Zjednoczone. W wyniku wypadku z rządowego laboratorium wydostaje się zabójczy wirus supergrypy. W ciągu paru tygodni umiera ponad 99 procent światowej populacji. Nielicznini ocaleli muszą przyzwyczaić się do wymarłego świata, bez zorganizowanego społeczeństwa, elektryczności czy bieżącej wody, za to z dużą liczbą szybko rozkładających się zwłok. Początkowo większość ludzi jest samotna i przerażona, szybko jednak zaczynają się łączyć w niewielkie grupy. Zaczynają również mieć dziwne sny. Te o Czarnym Ludzie napełniają ich przerażeniem, ale nadzieję przynoszą inne, o starej kobiecie śpiwającej psalmy w chatce pośrodku pola kukurydzy. Wkrótce wszyscy zaczynają podążać do Kansas, by zgromadzić się wokół Matki Abigail. Jednak przerażający Czarny Lud też zbiera swoich zwolenników, a ostateczna walka dobra ze złem jest coraz bliżej...

Książka jest świetnie napisana, lekkim piórem i bardzo dobrze się ją czyta. To jest chyba dość charakterystyczne dla Kinga, nie jestem znawczynią jego  twórczości, ale podobną "łatwość czytania" pamiętam z "Miasteczka Salem", które czytałam jakiś czas temu. Tamta książka nie podobała mi się, nie przepadam za historiami o wampirach. Ale "Bastion", oprócz tego, że dobrze się go czyta, jest też świetną, interesującą historią z wyrazistymi, dobrze zarysowanymi bohaterami. King poświęca dużo czasu na zapoznanie czytelnika z głównymi postaciami, ich losy opisywane są początkowo równolegle, później jako historie dwóch społeczności, skupionych wokół Matki Abigail i Randala Flagga (Czarnego Luda). Relacje między bohaterami są bardzo silne i wielowymiarowo ukazane. To właśnie postaci są dla mnie główną siłą tej książki, im bardziej poznawałam głównych bohaterów, tym większą miałam ochotę dalej czytać. Dzięki temu książka była jeszcze bardziej wciągająca w drugiej części. Nie mam też wrażenia, że książka była za długa, oczywiście mogłaby być dużo krótsza bez szkody dla fabuły, ale nie dłużyła mi się. Dość satysfacjonujące było też zakończenie, co jest szczególnie ważne, gdy poświęca się tyle czasu na przeczytanie całości :). Moja ocena to 4,5/5, książka bardzo mi się podobała i zrobiła na mnie duże wrażenie.







niedziela, 12 stycznia 2014

Haruki Murakami " Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage" / "Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymowania"

I dag skiver jeg en gang til om ei bok som ikke er publisert på norsk. Men alle de andre bøkene av Haruki Murakami er tilgjengelige på norsk, så det skal nok denne boka også snart være. Jeg har nettopp lest at den polske utgaven er den første i Europa! Jeg er så glad og håper på at den norske vil være neste. :) Jeg elsker Haruki Murakamis bøker, og har lest nesten alle av dem. Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage er ikke så fascinerende som andre bøker ved første øyekast. Den er også litt annerledes. Men jeg leste boka for to uker siden, og jeg tenker på den fremdeles. Jeg anbefalte boka i bokoppsummering 2013, og jeg vil skrive litt mer om den nå.
 
Tsukuru Tazaki er en 36 år gammel ungkar som bor i Tokyo. Han jobber i en bedrift som driver med det å bygge jernbanestasjoner. Det var drømmen hans, fordi han alltid har vært interresert i tog og stasjoner. Han begynner å treffe Sara som er nyskjerrig på hans fortid. Tsukuru forteller henne om fire venner som han hadde på videregående skole. De hadde et veldig nært forhold til hverandre, og han ble veldig skuffet og overrasket da de bestemte seg for å kutte kontakten med ham. Han hadde det veldig dårlig i seks måneder og vurderte selvmord. Men han spurte dem aldri om grunnen til denne avgjørelsen. Sara synes at det er veldig viktig å oppklare det, og overbeviser ham om å møte de gamle vennene. Da reiser Tsukuru til Nagoya (kjæresten min tror at det egentlig er Nagøya, og at Japan er en stor øy, og han maser om at jeg skal skrive Nagøya, men jeg gjør ikke det), som han kommer fra, og til Finland der ei venninne bor nå. Svaret på spørsmålet er litt overraskende, men etter at han får det, kan han begynne et nytt og hyggelig liv med Sara.

Som jeg har skrevet før, er boka litt forskjellig fra de andre bøkene til Murakami. Den er veldig realistisk, og har ingen magiske elementer, noe som var veldig viktig for eksempel i den siste boka til Murakami, 1Q84 (som egentlig er et trebindsverk). Historien er også veldig enkel og lett å følge. Men det er kanskje fordi boka er mer troverdig og relasjonene mellom heltene er veldig realistisk beskrevet. Det er ei bok uten spesialeffekter, men jeg tenker mye mer på den etter å ha lest den enn på 1Q84 eller Hardkokt eventyrland og verdens ende som kanskje var litt mer interessante da jeg leste dem. Derfor er Murakami en så bra forfatter: han kan skrive veldig forskjellige bøker, og alle er verdt å lese. :)

________________________


Książkę Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymowania polecałam już w podsumowaniu książkowym roku 2013, a teraz chciałabym napisać o niej coś więcej. Bardzo lubię książki Haruki Murakamiego i przeczytałam prawie wszystkie z nich. Ta pozycja różni się trochę od większości jego powieści, opisana historia jst bardzo prosta i pozbawiona tak charakterystycznych dla Murakamiego elementów magicznych. Na pierwszy rzut oka książka jest mniej wciągająca niż moje ulubione pozycje tego autora, ale przeczytałam ją trzy tygodnie temu i nadal o niej myślę. Bardzo się cieszę, że polskie wydanie pojawiło się tak szybko - jest  pierwsze w Europie!

Tsukuru Tazaki jest trzydziestosześcioletnim kawalerem mieszkającym w Tokio. Pracuje w firmie, która zajmuje się budowanim dworców kolejowych. Praca ta jest w pewnym sensie spełnieniem jego marzeń, bo zawsze interesował się pociągami i dworcami. Tsukuru zaczyna spotkać się z Sarą, która jest bardzo ciekawa jego przeszłości. Opowiada jej więc o czwórce przyjaciół z liceum, którzy byli dla niego bardzo ważni. Dlatego był bardzo zaskoczony i zasmucony gdy cała czwórka nagle zerwała z nim kontakt. Czuł się z tego powodu bardzo źle przez pół roku, myślał nawet o samobójstwie. Przez 15 lat, które minęło od tego wydarzenia, nigdy nie zapytał jednak przyjaciół dlaczego tak się zachowali. Sara uważa, że bardzo ważne jest, by wyjaśnił tę sprawę i przekonuje go do odwiedzenia dawnych przyjaciół. Tsukuru wyrusza więc do Nagoi, skąd pochodzi i do Finlandii, gdzie mieszka obecnie jedna z przyjaciółek aby wyjaśnić, dlaczego przed laty przyjaciele odwrócili się od niego. Odpowiedź na to pytanie jest dość zaskakująca, a uzyskanie jej pozwoli Tsukuru i Sarze rozpocząć wspólne, nowe życie.

Tak jak pisałam wcześniej, Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymowania jest inna niż te powieści Murakamiego, które lubię najbardziej. Jest bardzo realistyczna i nie ma magicznych elementów, które były tak ważne między innymi w ostatniej książce Murakamiego, trzytomowej 1Q84. Opowiedziana w książce historia jest również bardzo prosta i realistycznie opisana. Może dlatego tak wiarygodna jest zarówno sama intryga, jak i realizm psychologiczny postaci. Jest to książka bez efektów specjalnych, ale myślałam o niej po przeczytaniu dużo więcej niż o takich ksiązkach jak 1Q84 czy Koniec świata i Hard-boiled Wonderland, które są bardziej wciągające w trakcie czytania. Dlatego uważam Murakamiego za tak dobrego pisarza - pisze książki bardzo różne, ale wszystkie są warte przeczytania. :)

niedziela, 5 stycznia 2014

Sofie Sarenbrant "I stället för dig" / "Zamiast ciebie"


I stället för dig av den svenske forfatteren Sofie Sarenbrant er dessverre ikke publisert på norsk. Dessuten er det best å lese den første delen, som heter Vecka 36, først. Men jeg vil skrive om boka til tross for det, fordi det er den mest interessante boka jeg har lest i den siste. Vecka 36 er ikke så bra, men den er verdt å lese, fordi det vil være vanskelig å forstå den andre delen uten den.

For 16 år siden ble Agnes, som var 36 uker gravid, kidnappet mens hun var på ferie i Brantevik sammen men mannen sin, Tobbe, datteren Nicole, og vennene Johanna og Erik. Da hun ble kidnappet fødte hun en sønn, men bortføreren tok Adam ikke lenge etter at han ble født. Johanna blir frigjort, men kona til Max Samuelsson, som ble dømt for kidnapping, klarte å ta gutten. Like før kidnappingen av Agnes fødte kona til Max, Gunilla, ei jente som døde. Hun tvang mannen sin til å skaffe et nytt barn. Gunilla ble aldri fanget, og etter 16 år er Adam fortsatt savnet. Denne historien er beskrevet i Vecka 36. I stället för dig sier mer om Nicole, dattera til Agnes og Tobbe, som var to år da Agnes ble kidnappet. Foreldrene fortalte henne ikke om de forferdelige hendelsene som fant sted for 16 år siden. Hun vet bare at broren hennes forsvant. En dag oppdager hun hva som skjedde i fortiden, og prøver å finne Adam. Hun drar til Brantevik og legger seg i fare. Max Samuelsson, som kidnappet Agnes og drepte gravide Marie for 16 år siden, er ute av fengselet og bor i Brantevik igjen. Nicole bor på samme gjestegård som foreldrene gjorde, og får snart et trusselbrev.

Boka er veldig spennende, og det skjer ganske mye. Heltene i boka er velbeskrevet, og man får vite mye mer om dem enn i Vecka 36. Ekteskapet til Agnes og Tobbe har store problemer: Tobbe har et forhold med Johanna, Agnes beste venninne. Agnes har nettopp bestemt seg for å glemme Adam og begynne et nytt liv. Når hun oppdager at Nicole har dratt til Brantevik er hun er bekymret for dattera, men også litt sur for at Nicole prøver å finne Adam. En stor fordel med boka er også dens størrelse. Mesteparten av krimromanene jeg leser er ganske lange og nesten umulige å lese på kort tid. Både Vecka 36 og I stället för dig er kortere og lette å lese på én kveld. Det gjør nytelsen desto større for meg :). Jeg gir boka 4,5/5 (3/5 til Vecka 36) og anbefaler å lese den!

________________________________________



Zamiast ciebie to druga część książki 36 tydzień szwedzkiej autorki Sofie Sarenbrant. Kontynuacja podobała mi się znacznie bardziej, ale polecam przeczytanie najpierw pierwszej części. 36 tydzień, mimo, że dużo słabszy od Zamiast ciebie jest jednak moim zdaniem warty przeczytania, gdyż bez tego trudno będzie zrozumieć akcję drugiej części.

Szesnaście lat temu Agnes została porwana podczas wakacji, które spędzała w Brantevik razem z mężem Tobiasem oraz przyjaciółmi, Johanną i Erikiem. Była wtedy w 36 tygodniu ciąży, a jej starsza córeczka Nicole miała dwa lata. W czasie, gdy Agnes przebywała w domu porywacza, urodziła synka, który został jej odebrany zaraz po porodzie. Agnes została uwolniona, a jej porywacz Max Samuelsson został aresztowany, ale jego żonie, Gunilli, udało się uciec z małym Adamem. Gunilla bezpośrednio przed porwaniem Agnes straciła nowonarodzną córeczkę i zmusiła swojego męża do porwania noworodka. Nigdy nie została złapana, a Adam nadal pozostaje zaginiony. Ta historia jest opisana w książce 36 tydzień. Zamiast ciebie opowiada o losach osiemnastoletniej Nicole, córki Agnes i Tobiasa. Rodzice nie powiedzieli jej o strasznych wydarzeniach z przeszłości, dziewczyna wie jedynie, że jej brat zaginął. Pewnego dnia dowiaduje się w jakich okolicznościach i postanawia udać się do Brantevik by na miejscu przyjrzeć się zbrodni sprzed szesnastu lat. Na wolności jest Max Samuelsson, który wrócił do Brantevik po wyjściu z więzienia w którym siedział skazany za porwanie Agnes i zabicie ciężarnej Marie. Nicole, która mieszka w tym samym pensjonacie, w którym przed laty spędzali wakacje jej rodzice dostaje listy z pogróżkami...

Książka jest bardzo wciągająca i dużo się w niej dzieje. Bohaterowie są opisani bardzo wiarygodnie a czytelnik poznaje ich dużo lepiej niż w 36 tygodniu. Małżeństwo Agnes i Tobiasa przechodzi kryzys, a Tobias ma romans z najlepszą przyjaciółką Agnes, Johanną. Agnes po wieloletnim rozpamiętywaniu straty syna postanwia pogodzić się ze zniknięciem Adama i zacząć nowe życie. Dlatego gdy dowiaduje się, że jej córka jest w Brantevik, zaczyna się o nią martwić, ale jednocześnie ma jej trochę za złe poszukiwanie brata. Bardzo wiarygodnie jest również opisana postać starzejącego się reportera, który przed szesnastu laty pisał o sprawie zaginięcia Agnes a teraz pomaga Nicole dowiedzieć się prawdy o zaginięciu brata. Jeszcze jedną zaletą książki była dla mnie jej stosunkowo niewielka objętość, pozwalająca na przeczytanie Zamiast ciebie w jeden wieczór. Dzięki temu przyjemność z lektury była dla mnie jeszcze większa, mimo, że na ogół lubię długie książki. Ale od tej naprawdę nie mogłam się oderwać i fajnie było szybko poznać zaskakujące rozwiązanie zagadki zaginięcia Adama.

sobota, 4 stycznia 2014

2013 bokoppsummering / podsumowanie książkowe roku 2013

2013 var mitt første år med kindle. Det var også det året jeg leste flest bøker - jeg klarte å lese 125 bøker. Jeg leser mye mer nå, siden jeg kan lese e-bøker. Først var målet mitt 100 men da jeg var ferdig med 100 i oktober bestemte jeg meg for å lese 125 isteden. Men ved slutten av november begynte jeg å jobbe (heldigvis!) og etter det hadde jeg mye mindre tid til å lese. Jeg ville også lese så mye som mulig på norsk, og det tar veldig mye tid. Til slutt hadde jeg lest bare fem bøker på norsk i 2013 (og halvparten av Våpen, pest og stål - jeg håper på å avslutte den i januar og skrive om den da), noe jeg ikke er fornøyd med. I 2014 vil jeg lese bare 100, noe som er mulig å gjøre for meg, selv når jeg jobber, men mitt største mål er å lese 10 av 100 (eller gjerne mer!) på norsk. Nå leser jeg også ei veldig enkel lita bok på fransk (for dem som kan minst 1200 ord) og det går også veldig bra.
Jeg er veldig glad for at jeg har lest så mange bøker, men antallet er ikke det viktigste. Jeg vil skrive litt om bøker også. Goodreads sier at jeg har lest 45 366 sider, noe som gir 363 sider per bok. Jeg elsker lange bøker, og mesteparten av bøkene jeg leser har 400-500 sider. Men det er også veldig bra å lese ei kort bok av og til, særlig krimromaner. Da er det mulig å lese hele boka i løpet av én dag, og det er veldig spennende. Den lengste boka i 2013 hadde 768 sider, og det var Jeg bekjenner av Jaume Cabré. Det var en av 73 (jeg ble veldig overrasket, men også veldig fornøyd med det!) bøker som jeg ga 4/5. Det var bare fire bøker med 5/5, og det var:

  • Skumringstimen av Johan Theorin - en veldig bra svensk krimroman som foregår på Öland og er første del av Theorins Ölandskvartet. Jeg har også lest andre bøker av den forfatteren, og kan særlig anbefale Sankta Psyko.
  • Triumfbuen av Eric Maria Remarque - det var min definitive favorittbok da jeg var tenåring, og jeg leste den flere ganger da. Fordi jeg var i Paris hele sommeren og boka foregår der, bestemte jeg meg for å lese den en gang til etter ganske lang tid. Jeg tenkte at det kanskje ville være litt bedre enn den var, men den er definitivt 5 :)
  • Eg vil at nokon skal vente på meg av Anna Gavalda - den leste jeg ikke heller for første gang og den var som jeg husket veldig bra. Det er et kort volum med nydelige fortellinger.
  • Politi av Jo Nesbø - den er min bok for 2013 :). Jeg elsker Jo Nesbø og har lest alle bøkene han skrevet, men den siste boka er definitivt den beste. Veldig spennende krimroman, veldig forskjellig fra Theorins bøker (med mye vold, og som andre Harry Hole-bøker, fokusert på Oslos politimiljø) og kanskje litt mer interessant.
Det var også noen bøker som var veldig bra og som jeg husker godt nå og som jeg kan anbefale. Krimromaner: Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir,  The Killing og The Killing II av David Hewson (baser på dansk tv krimserien), At the End of Silence av Charlotte Link og  Før jeg sovner av S.J.Watson.
Andre bøker som jeg likte veldig godt: Storyteller av Jody Picoult, Drømmegjengeren av Samantha Shannon, Jutro przyplynie krolowa av Maciej Wasilewski, Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage av Haruki Murakami, Slottet blir mitt av Dodie Smith og Rolig og oppmerksom som en frosk. Mindfulness for barn og foreldre av Eline Snel.  Den siste bok har jeg lest på jobben (i pausene) og det gjelder mindfulness og meditasjon for barn, men var også veldig nyttig for meg selv. Jeg har lånt en annen bok om mindfulness og vil gjerne lese den snart. Denne boka kan jeg anbefale for alle som vil være mer oppmerksom, rolig og konsentrert på hva som skjer i øyeblikket. Det er særlig viktig når man jobber med barn, og barnehagen som jeg jobber i har mindfulness som hovedregel. Og jeg kan si at det hjelper! :)

Jeg kan si at 2013 var veldig vellykket for meg når det gjelder bøker og jeg håper på at jeg kan si det samme om 2014. Min nyttårsforsett er å skrive regelmessig på bloggen - jeg vil skrive minst en gang i uka. Vær så snill og kryss fingrene for det! Og hvis dere vil, kan dere skrive hvilke interessante bøker dere har lest i 2013 i kommentarfeltet.

Jeg kan også si litt om goodreads.com. Dette innlegget vil være umulig uten det, og jeg kan anbefale goodreads for alle som leser ganske mye eller vil lese mer. Jeg legger alle bøkene jeg har lest på goodreads og vurderer dem, og det er også mulighet til å skrive anmeldelser. Jeg har noen venner og kan se hva slags bøker de leser. Jeg elsker Reading Challange - det hjelper veldig mye at jeg kan legge ut bøker og se hvor mye jeg har lest og hvor mye mer jeg må lese. Jeg får også informasjon om satsen. Den eneste ulempen er vurderingskalaen (fra 1 til 5, men bare 1 betyr at boka var dårlig); jeg ville foretrukket en skala fra 1 til 6. Men jeg har blitt vant til den og bruker den på bloggen òg, til tross for det at jeg synes at det er litt unøyaktig. Hvis noen vil bli venner med meg på goodreads, vil jeg bli veldig glad! Der kan man bruke facebook-konto eller logge inn bare med e-posten.
___________________________


Rok 2013 był moim pierwszym rokiem z kindlem i jednocześnie rokiem, w którym przeczytałam najwięcej książek. To na pewno nie jest przypadek, odkąd mogę czytać ebooki czytam dużo więcej i mam dużo łatwiejszy dostęp do książek, zwłaszcza nowości. Moim pierwszym celem było powtórzenie ubiegłorocznych 100 książek, ale kiedy w październiku przeczytała setną książkę zdecydowałam się na podwyższenie do  125. Nie było łatwo osiągnąć ten cel, a ostatnią książkę ubiegłego roku skończyłam o 19 31 grudnia, ale dałam radę :). W listopadzie zaczęłam pracować i nagle miałam dużo mniej czasu na czytanie, chciałam też przeczytać jak najwięcej książek po norwesku, co zajmuje mi bardzo dużo czasu. Niestety udało mi się przeczytać tylko 5 i nie jestem z tego wyniku zadowolona. W tym roku chcę powtórzyć wynik 100 książek z 2012 roku, ale chciałabym, żeby co najmniej 10 z nich było po norwesku. Teraz czytam też małą, bardzo prostą książeczkę po francusku (dla osób znających co najmniej 1200 słów) i też bardzo dobrze mi idzie, z czego jestem bardzo dumna :).

Jestem bardzo zadowolona, że przeczytałam aż tyle książek, ale ilość nie jest najważniejsza. Chciałabym też napisać trochę o tym co czytałam. Na początek trochę statystyki :). Goodreads twierdzi, że przeczytałam 45 366 stron co daje średnio 363 strony na książkę. Bardzo lubię długie książki i większość tych, które czytam ma 400-500 stron, statystyki zaniża kilkanaście przeczytanych po raz kolejny w tym roku książek Agathy Christie. Zresztą jeśli chodzi o kryminały, fajnie czasem przeczytać coś krótszego i mieć możliwość poznania rozwiązania zagadki po poru godzinach. Najdłuższa przeczytana przeze mnie w 2013 roku książka miała 768 stron i było to Wyznaję Jaume Cabré. Jest to jedna z 73 książek, którym dałam ocenę 4/5. Jestem bardzo zaskoczona, że ta liczba jest aż tak duża, ale i bardzo szczęsliwa z tego powodu. Tyle fajnych książek przeczytałam! Książki ocenione na 3 mnie nie zachwyciły i z reguły ich przeczytanie wiąże się z małym rozczarowaniem, zwłaszcza, jeśli są autorstwa jednego z moich ulubionych pisarzy.

Ocenę 5/5 dałam w zeszłym roku tylko czterem książkom, ale jak już pisałam wcześniej 4 to dla mnie również ocena bardzo wysoka. Te cztery książki to dwa kryminały i dwie powieści, które czytałam po raz kolejny, byłoby bardzo fajnie przeczytać w 2014 jakąś nową powieść która mnie zachwyci. Najlepsze książki, które czytałam w 2013 to:

  • Zamieć Johana Theorina - bardzo dobrze napisany szwedzki kryminał którego akcja toczy się na wyspie Olandii, pierwszy tom kwartetu olandzkiego. Czytałam też inne książki tego autora i polecam zwłaszcza wydaną niedawno po polsku książkę o trochę dziwnym tytule Święty Psychol. Ogólnie mam wrażenie, że książki Theorina ze wszystkich czytanych przeze mnie skandynawskich kryminałów najbardziej zbliżają się do czegoś, co można nazwać "literaturą piękną" :)
  • Łuk Triumfalny Ericha Marii Remarque'a - ukochana książka okresu licealnego, pisałam o niej w niezliczonej liczbie wypracowań na język polski i na maturze z polskiego :). Czytałam ją kiedyś wielokrotnie i postanowiłam przeczytać jeszcze raz podczas lata w Paryżu. Może odrobinkę się zawiodłam, ale nadal zasługuje na piątkę.
  • Chciałbym, żeby ktoś gdzieś na mnie czekał Anny Gavaldy - uroczy tom opowiadań, których akcja również w większości dzieje się w Paryżu. Bardzo polecam, nie czytałam nic innego tej autorki, ale chętnie zmienię to w tym roku.
  • Policja Jo Nesbø - mój faworyt ubiegłego roku. Uwielbam Jo Nesbø, a Policja to zdecyodwanie jego najlepsza książka. Kryminał zupełnie inny niż te Theorina (z dużą ilością przemocy i skoncentrowany, jak inne książki z serii o policjancie-alkoholiku ze skomplikowanym życiem osobistym Harrym Hole, na środowisku policji w Oslo) i jednak trochę ciekawszy. 
Oprócz tego dobrze pamiętam kilka innych książek, które chciałabym polecić, może ktoś znajdzie coś dla siebie. Kryminały: Pamiętam cię Yrsy Sigurðardóttir, Przerwane milczenie Charlotte Link, Dochodzenie oraz Dochodzenie II Davida Hewsona (na podstawie kultowego duńskiego serialu) i Zanim zasnę S.J.Watsona. Inne książki: Czas żniw Samanthy Shannon, Jutro przypłynie królowa Macieja Wasilewskiego, To, co zostało Jody Picoult, Zdobywam zamek Dodie Smith i Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymstwa Haruki Murakami. Przeczytałam też dość ważną dla mnie książkę o mindfulness (nie wiem, czy ten termin się tłumaczy) i medytacji dla dzieci autorstwa holenderskiej pedagog Eline Snel. Przedszkole, w którym pracuję ma mindfulness jako jedną z głównych reguł i książkę znalazłam i przeczytałam w pracy, na przerwach. W książce było dużo przykładów ćwiczeń dla dzieci, ale ogólnie to podejście bardzo pomogło też mi i polecam wszystkim, którzy chcą być bardziej spokojni, uważni i skoncentrowani na chwili obecnej. Jest to ważne szczególnie dla tych którzy pracują lub dużo przebywają z dziećmi i naprawdę działa :).

Jestem bardzo zadowolona z książek przeczytanych w 2013 roku i mam nadzieję, że podobnie będzie z rokiem 2014. Moje noworoczne postanowienie, to pisanie regularnie na bogu - chciałabym, żeby pojawiało się tu coś co najmniej raz na tydzień. Bardzo proszę trzymajcie za to kciuki, a gdyby ktoś chciał się podzielić ulubionymi książkami przeczytaymi w ubiegłym roku, zapraszam do komentarzy.

I na koniec chciałabym dodać jeszcze parę słów o portalu goodreads.com, co obiecywałam już jakiś czas temu. Ta notka nie byłaby możliwa bez goodreads i polecam ten portal wszystkim, którzy czytają sporo lub chcą czytać więcej. Dodaję wszystkie przeczytane książki na goodreads, gdzie mam możliwość ocenienia książki i dodania recenzji a także zobaczenia ocen innych użytkowników. Najbardziej przydatna dla mnie jest tu średnia ocena książki i często decyduje ona o tym, czy tę książkę kupię czy nie. Mam tak również tak zwanych przyjaciół i mogę śledzić na bieżąco co czytają i to komentować. Najbardziej lubię coroczne Reading Challange, czyli wyzwania czytelnicze. Fajnie jest wiedzieć, ile jeszcze książek zostało do przeczytania i czy czytam we właściwym tempie by ukończyć wyzwanie. Jedyną wadą goodreads jest dla mnie nieodpowienia skala ocen (od 1 do 5, ale tylko 1 oznacza, że książka była kiepska), wolałabym oceniać książki od 1 do 6, bo teraz mam wrażenie, że to ocenianie jest trochę niedokładne. Ale już się do tego przyzwyczaiłam i używam tej skali również na blogu. Gdyby ktoś chciał zostać moim przyjacielem na goodreads, to będzie mi bardzo miło :). Jest możliwość zalogowania się po prostu przez konto na facebooku, goodreads umożliwia wtedy nieudostępnianie aktywności na goodreads na facebooku (jeśli ktoś sobie nie życzy).