niedziela, 12 stycznia 2014

Haruki Murakami " Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage" / "Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymowania"

I dag skiver jeg en gang til om ei bok som ikke er publisert på norsk. Men alle de andre bøkene av Haruki Murakami er tilgjengelige på norsk, så det skal nok denne boka også snart være. Jeg har nettopp lest at den polske utgaven er den første i Europa! Jeg er så glad og håper på at den norske vil være neste. :) Jeg elsker Haruki Murakamis bøker, og har lest nesten alle av dem. Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage er ikke så fascinerende som andre bøker ved første øyekast. Den er også litt annerledes. Men jeg leste boka for to uker siden, og jeg tenker på den fremdeles. Jeg anbefalte boka i bokoppsummering 2013, og jeg vil skrive litt mer om den nå.
 
Tsukuru Tazaki er en 36 år gammel ungkar som bor i Tokyo. Han jobber i en bedrift som driver med det å bygge jernbanestasjoner. Det var drømmen hans, fordi han alltid har vært interresert i tog og stasjoner. Han begynner å treffe Sara som er nyskjerrig på hans fortid. Tsukuru forteller henne om fire venner som han hadde på videregående skole. De hadde et veldig nært forhold til hverandre, og han ble veldig skuffet og overrasket da de bestemte seg for å kutte kontakten med ham. Han hadde det veldig dårlig i seks måneder og vurderte selvmord. Men han spurte dem aldri om grunnen til denne avgjørelsen. Sara synes at det er veldig viktig å oppklare det, og overbeviser ham om å møte de gamle vennene. Da reiser Tsukuru til Nagoya (kjæresten min tror at det egentlig er Nagøya, og at Japan er en stor øy, og han maser om at jeg skal skrive Nagøya, men jeg gjør ikke det), som han kommer fra, og til Finland der ei venninne bor nå. Svaret på spørsmålet er litt overraskende, men etter at han får det, kan han begynne et nytt og hyggelig liv med Sara.

Som jeg har skrevet før, er boka litt forskjellig fra de andre bøkene til Murakami. Den er veldig realistisk, og har ingen magiske elementer, noe som var veldig viktig for eksempel i den siste boka til Murakami, 1Q84 (som egentlig er et trebindsverk). Historien er også veldig enkel og lett å følge. Men det er kanskje fordi boka er mer troverdig og relasjonene mellom heltene er veldig realistisk beskrevet. Det er ei bok uten spesialeffekter, men jeg tenker mye mer på den etter å ha lest den enn på 1Q84 eller Hardkokt eventyrland og verdens ende som kanskje var litt mer interessante da jeg leste dem. Derfor er Murakami en så bra forfatter: han kan skrive veldig forskjellige bøker, og alle er verdt å lese. :)

________________________


Książkę Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymowania polecałam już w podsumowaniu książkowym roku 2013, a teraz chciałabym napisać o niej coś więcej. Bardzo lubię książki Haruki Murakamiego i przeczytałam prawie wszystkie z nich. Ta pozycja różni się trochę od większości jego powieści, opisana historia jst bardzo prosta i pozbawiona tak charakterystycznych dla Murakamiego elementów magicznych. Na pierwszy rzut oka książka jest mniej wciągająca niż moje ulubione pozycje tego autora, ale przeczytałam ją trzy tygodnie temu i nadal o niej myślę. Bardzo się cieszę, że polskie wydanie pojawiło się tak szybko - jest  pierwsze w Europie!

Tsukuru Tazaki jest trzydziestosześcioletnim kawalerem mieszkającym w Tokio. Pracuje w firmie, która zajmuje się budowanim dworców kolejowych. Praca ta jest w pewnym sensie spełnieniem jego marzeń, bo zawsze interesował się pociągami i dworcami. Tsukuru zaczyna spotkać się z Sarą, która jest bardzo ciekawa jego przeszłości. Opowiada jej więc o czwórce przyjaciół z liceum, którzy byli dla niego bardzo ważni. Dlatego był bardzo zaskoczony i zasmucony gdy cała czwórka nagle zerwała z nim kontakt. Czuł się z tego powodu bardzo źle przez pół roku, myślał nawet o samobójstwie. Przez 15 lat, które minęło od tego wydarzenia, nigdy nie zapytał jednak przyjaciół dlaczego tak się zachowali. Sara uważa, że bardzo ważne jest, by wyjaśnił tę sprawę i przekonuje go do odwiedzenia dawnych przyjaciół. Tsukuru wyrusza więc do Nagoi, skąd pochodzi i do Finlandii, gdzie mieszka obecnie jedna z przyjaciółek aby wyjaśnić, dlaczego przed laty przyjaciele odwrócili się od niego. Odpowiedź na to pytanie jest dość zaskakująca, a uzyskanie jej pozwoli Tsukuru i Sarze rozpocząć wspólne, nowe życie.

Tak jak pisałam wcześniej, Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymowania jest inna niż te powieści Murakamiego, które lubię najbardziej. Jest bardzo realistyczna i nie ma magicznych elementów, które były tak ważne między innymi w ostatniej książce Murakamiego, trzytomowej 1Q84. Opowiedziana w książce historia jest również bardzo prosta i realistycznie opisana. Może dlatego tak wiarygodna jest zarówno sama intryga, jak i realizm psychologiczny postaci. Jest to książka bez efektów specjalnych, ale myślałam o niej po przeczytaniu dużo więcej niż o takich ksiązkach jak 1Q84 czy Koniec świata i Hard-boiled Wonderland, które są bardziej wciągające w trakcie czytania. Dlatego uważam Murakamiego za tak dobrego pisarza - pisze książki bardzo różne, ale wszystkie są warte przeczytania. :)

niedziela, 5 stycznia 2014

Sofie Sarenbrant "I stället för dig" / "Zamiast ciebie"


I stället för dig av den svenske forfatteren Sofie Sarenbrant er dessverre ikke publisert på norsk. Dessuten er det best å lese den første delen, som heter Vecka 36, først. Men jeg vil skrive om boka til tross for det, fordi det er den mest interessante boka jeg har lest i den siste. Vecka 36 er ikke så bra, men den er verdt å lese, fordi det vil være vanskelig å forstå den andre delen uten den.

For 16 år siden ble Agnes, som var 36 uker gravid, kidnappet mens hun var på ferie i Brantevik sammen men mannen sin, Tobbe, datteren Nicole, og vennene Johanna og Erik. Da hun ble kidnappet fødte hun en sønn, men bortføreren tok Adam ikke lenge etter at han ble født. Johanna blir frigjort, men kona til Max Samuelsson, som ble dømt for kidnapping, klarte å ta gutten. Like før kidnappingen av Agnes fødte kona til Max, Gunilla, ei jente som døde. Hun tvang mannen sin til å skaffe et nytt barn. Gunilla ble aldri fanget, og etter 16 år er Adam fortsatt savnet. Denne historien er beskrevet i Vecka 36. I stället för dig sier mer om Nicole, dattera til Agnes og Tobbe, som var to år da Agnes ble kidnappet. Foreldrene fortalte henne ikke om de forferdelige hendelsene som fant sted for 16 år siden. Hun vet bare at broren hennes forsvant. En dag oppdager hun hva som skjedde i fortiden, og prøver å finne Adam. Hun drar til Brantevik og legger seg i fare. Max Samuelsson, som kidnappet Agnes og drepte gravide Marie for 16 år siden, er ute av fengselet og bor i Brantevik igjen. Nicole bor på samme gjestegård som foreldrene gjorde, og får snart et trusselbrev.

Boka er veldig spennende, og det skjer ganske mye. Heltene i boka er velbeskrevet, og man får vite mye mer om dem enn i Vecka 36. Ekteskapet til Agnes og Tobbe har store problemer: Tobbe har et forhold med Johanna, Agnes beste venninne. Agnes har nettopp bestemt seg for å glemme Adam og begynne et nytt liv. Når hun oppdager at Nicole har dratt til Brantevik er hun er bekymret for dattera, men også litt sur for at Nicole prøver å finne Adam. En stor fordel med boka er også dens størrelse. Mesteparten av krimromanene jeg leser er ganske lange og nesten umulige å lese på kort tid. Både Vecka 36 og I stället för dig er kortere og lette å lese på én kveld. Det gjør nytelsen desto større for meg :). Jeg gir boka 4,5/5 (3/5 til Vecka 36) og anbefaler å lese den!

________________________________________



Zamiast ciebie to druga część książki 36 tydzień szwedzkiej autorki Sofie Sarenbrant. Kontynuacja podobała mi się znacznie bardziej, ale polecam przeczytanie najpierw pierwszej części. 36 tydzień, mimo, że dużo słabszy od Zamiast ciebie jest jednak moim zdaniem warty przeczytania, gdyż bez tego trudno będzie zrozumieć akcję drugiej części.

Szesnaście lat temu Agnes została porwana podczas wakacji, które spędzała w Brantevik razem z mężem Tobiasem oraz przyjaciółmi, Johanną i Erikiem. Była wtedy w 36 tygodniu ciąży, a jej starsza córeczka Nicole miała dwa lata. W czasie, gdy Agnes przebywała w domu porywacza, urodziła synka, który został jej odebrany zaraz po porodzie. Agnes została uwolniona, a jej porywacz Max Samuelsson został aresztowany, ale jego żonie, Gunilli, udało się uciec z małym Adamem. Gunilla bezpośrednio przed porwaniem Agnes straciła nowonarodzną córeczkę i zmusiła swojego męża do porwania noworodka. Nigdy nie została złapana, a Adam nadal pozostaje zaginiony. Ta historia jest opisana w książce 36 tydzień. Zamiast ciebie opowiada o losach osiemnastoletniej Nicole, córki Agnes i Tobiasa. Rodzice nie powiedzieli jej o strasznych wydarzeniach z przeszłości, dziewczyna wie jedynie, że jej brat zaginął. Pewnego dnia dowiaduje się w jakich okolicznościach i postanawia udać się do Brantevik by na miejscu przyjrzeć się zbrodni sprzed szesnastu lat. Na wolności jest Max Samuelsson, który wrócił do Brantevik po wyjściu z więzienia w którym siedział skazany za porwanie Agnes i zabicie ciężarnej Marie. Nicole, która mieszka w tym samym pensjonacie, w którym przed laty spędzali wakacje jej rodzice dostaje listy z pogróżkami...

Książka jest bardzo wciągająca i dużo się w niej dzieje. Bohaterowie są opisani bardzo wiarygodnie a czytelnik poznaje ich dużo lepiej niż w 36 tygodniu. Małżeństwo Agnes i Tobiasa przechodzi kryzys, a Tobias ma romans z najlepszą przyjaciółką Agnes, Johanną. Agnes po wieloletnim rozpamiętywaniu straty syna postanwia pogodzić się ze zniknięciem Adama i zacząć nowe życie. Dlatego gdy dowiaduje się, że jej córka jest w Brantevik, zaczyna się o nią martwić, ale jednocześnie ma jej trochę za złe poszukiwanie brata. Bardzo wiarygodnie jest również opisana postać starzejącego się reportera, który przed szesnastu laty pisał o sprawie zaginięcia Agnes a teraz pomaga Nicole dowiedzieć się prawdy o zaginięciu brata. Jeszcze jedną zaletą książki była dla mnie jej stosunkowo niewielka objętość, pozwalająca na przeczytanie Zamiast ciebie w jeden wieczór. Dzięki temu przyjemność z lektury była dla mnie jeszcze większa, mimo, że na ogół lubię długie książki. Ale od tej naprawdę nie mogłam się oderwać i fajnie było szybko poznać zaskakujące rozwiązanie zagadki zaginięcia Adama.

sobota, 4 stycznia 2014

2013 bokoppsummering / podsumowanie książkowe roku 2013

2013 var mitt første år med kindle. Det var også det året jeg leste flest bøker - jeg klarte å lese 125 bøker. Jeg leser mye mer nå, siden jeg kan lese e-bøker. Først var målet mitt 100 men da jeg var ferdig med 100 i oktober bestemte jeg meg for å lese 125 isteden. Men ved slutten av november begynte jeg å jobbe (heldigvis!) og etter det hadde jeg mye mindre tid til å lese. Jeg ville også lese så mye som mulig på norsk, og det tar veldig mye tid. Til slutt hadde jeg lest bare fem bøker på norsk i 2013 (og halvparten av Våpen, pest og stål - jeg håper på å avslutte den i januar og skrive om den da), noe jeg ikke er fornøyd med. I 2014 vil jeg lese bare 100, noe som er mulig å gjøre for meg, selv når jeg jobber, men mitt største mål er å lese 10 av 100 (eller gjerne mer!) på norsk. Nå leser jeg også ei veldig enkel lita bok på fransk (for dem som kan minst 1200 ord) og det går også veldig bra.
Jeg er veldig glad for at jeg har lest så mange bøker, men antallet er ikke det viktigste. Jeg vil skrive litt om bøker også. Goodreads sier at jeg har lest 45 366 sider, noe som gir 363 sider per bok. Jeg elsker lange bøker, og mesteparten av bøkene jeg leser har 400-500 sider. Men det er også veldig bra å lese ei kort bok av og til, særlig krimromaner. Da er det mulig å lese hele boka i løpet av én dag, og det er veldig spennende. Den lengste boka i 2013 hadde 768 sider, og det var Jeg bekjenner av Jaume Cabré. Det var en av 73 (jeg ble veldig overrasket, men også veldig fornøyd med det!) bøker som jeg ga 4/5. Det var bare fire bøker med 5/5, og det var:

  • Skumringstimen av Johan Theorin - en veldig bra svensk krimroman som foregår på Öland og er første del av Theorins Ölandskvartet. Jeg har også lest andre bøker av den forfatteren, og kan særlig anbefale Sankta Psyko.
  • Triumfbuen av Eric Maria Remarque - det var min definitive favorittbok da jeg var tenåring, og jeg leste den flere ganger da. Fordi jeg var i Paris hele sommeren og boka foregår der, bestemte jeg meg for å lese den en gang til etter ganske lang tid. Jeg tenkte at det kanskje ville være litt bedre enn den var, men den er definitivt 5 :)
  • Eg vil at nokon skal vente på meg av Anna Gavalda - den leste jeg ikke heller for første gang og den var som jeg husket veldig bra. Det er et kort volum med nydelige fortellinger.
  • Politi av Jo Nesbø - den er min bok for 2013 :). Jeg elsker Jo Nesbø og har lest alle bøkene han skrevet, men den siste boka er definitivt den beste. Veldig spennende krimroman, veldig forskjellig fra Theorins bøker (med mye vold, og som andre Harry Hole-bøker, fokusert på Oslos politimiljø) og kanskje litt mer interessant.
Det var også noen bøker som var veldig bra og som jeg husker godt nå og som jeg kan anbefale. Krimromaner: Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurðardóttir,  The Killing og The Killing II av David Hewson (baser på dansk tv krimserien), At the End of Silence av Charlotte Link og  Før jeg sovner av S.J.Watson.
Andre bøker som jeg likte veldig godt: Storyteller av Jody Picoult, Drømmegjengeren av Samantha Shannon, Jutro przyplynie krolowa av Maciej Wasilewski, Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage av Haruki Murakami, Slottet blir mitt av Dodie Smith og Rolig og oppmerksom som en frosk. Mindfulness for barn og foreldre av Eline Snel.  Den siste bok har jeg lest på jobben (i pausene) og det gjelder mindfulness og meditasjon for barn, men var også veldig nyttig for meg selv. Jeg har lånt en annen bok om mindfulness og vil gjerne lese den snart. Denne boka kan jeg anbefale for alle som vil være mer oppmerksom, rolig og konsentrert på hva som skjer i øyeblikket. Det er særlig viktig når man jobber med barn, og barnehagen som jeg jobber i har mindfulness som hovedregel. Og jeg kan si at det hjelper! :)

Jeg kan si at 2013 var veldig vellykket for meg når det gjelder bøker og jeg håper på at jeg kan si det samme om 2014. Min nyttårsforsett er å skrive regelmessig på bloggen - jeg vil skrive minst en gang i uka. Vær så snill og kryss fingrene for det! Og hvis dere vil, kan dere skrive hvilke interessante bøker dere har lest i 2013 i kommentarfeltet.

Jeg kan også si litt om goodreads.com. Dette innlegget vil være umulig uten det, og jeg kan anbefale goodreads for alle som leser ganske mye eller vil lese mer. Jeg legger alle bøkene jeg har lest på goodreads og vurderer dem, og det er også mulighet til å skrive anmeldelser. Jeg har noen venner og kan se hva slags bøker de leser. Jeg elsker Reading Challange - det hjelper veldig mye at jeg kan legge ut bøker og se hvor mye jeg har lest og hvor mye mer jeg må lese. Jeg får også informasjon om satsen. Den eneste ulempen er vurderingskalaen (fra 1 til 5, men bare 1 betyr at boka var dårlig); jeg ville foretrukket en skala fra 1 til 6. Men jeg har blitt vant til den og bruker den på bloggen òg, til tross for det at jeg synes at det er litt unøyaktig. Hvis noen vil bli venner med meg på goodreads, vil jeg bli veldig glad! Der kan man bruke facebook-konto eller logge inn bare med e-posten.
___________________________


Rok 2013 był moim pierwszym rokiem z kindlem i jednocześnie rokiem, w którym przeczytałam najwięcej książek. To na pewno nie jest przypadek, odkąd mogę czytać ebooki czytam dużo więcej i mam dużo łatwiejszy dostęp do książek, zwłaszcza nowości. Moim pierwszym celem było powtórzenie ubiegłorocznych 100 książek, ale kiedy w październiku przeczytała setną książkę zdecydowałam się na podwyższenie do  125. Nie było łatwo osiągnąć ten cel, a ostatnią książkę ubiegłego roku skończyłam o 19 31 grudnia, ale dałam radę :). W listopadzie zaczęłam pracować i nagle miałam dużo mniej czasu na czytanie, chciałam też przeczytać jak najwięcej książek po norwesku, co zajmuje mi bardzo dużo czasu. Niestety udało mi się przeczytać tylko 5 i nie jestem z tego wyniku zadowolona. W tym roku chcę powtórzyć wynik 100 książek z 2012 roku, ale chciałabym, żeby co najmniej 10 z nich było po norwesku. Teraz czytam też małą, bardzo prostą książeczkę po francusku (dla osób znających co najmniej 1200 słów) i też bardzo dobrze mi idzie, z czego jestem bardzo dumna :).

Jestem bardzo zadowolona, że przeczytałam aż tyle książek, ale ilość nie jest najważniejsza. Chciałabym też napisać trochę o tym co czytałam. Na początek trochę statystyki :). Goodreads twierdzi, że przeczytałam 45 366 stron co daje średnio 363 strony na książkę. Bardzo lubię długie książki i większość tych, które czytam ma 400-500 stron, statystyki zaniża kilkanaście przeczytanych po raz kolejny w tym roku książek Agathy Christie. Zresztą jeśli chodzi o kryminały, fajnie czasem przeczytać coś krótszego i mieć możliwość poznania rozwiązania zagadki po poru godzinach. Najdłuższa przeczytana przeze mnie w 2013 roku książka miała 768 stron i było to Wyznaję Jaume Cabré. Jest to jedna z 73 książek, którym dałam ocenę 4/5. Jestem bardzo zaskoczona, że ta liczba jest aż tak duża, ale i bardzo szczęsliwa z tego powodu. Tyle fajnych książek przeczytałam! Książki ocenione na 3 mnie nie zachwyciły i z reguły ich przeczytanie wiąże się z małym rozczarowaniem, zwłaszcza, jeśli są autorstwa jednego z moich ulubionych pisarzy.

Ocenę 5/5 dałam w zeszłym roku tylko czterem książkom, ale jak już pisałam wcześniej 4 to dla mnie również ocena bardzo wysoka. Te cztery książki to dwa kryminały i dwie powieści, które czytałam po raz kolejny, byłoby bardzo fajnie przeczytać w 2014 jakąś nową powieść która mnie zachwyci. Najlepsze książki, które czytałam w 2013 to:

  • Zamieć Johana Theorina - bardzo dobrze napisany szwedzki kryminał którego akcja toczy się na wyspie Olandii, pierwszy tom kwartetu olandzkiego. Czytałam też inne książki tego autora i polecam zwłaszcza wydaną niedawno po polsku książkę o trochę dziwnym tytule Święty Psychol. Ogólnie mam wrażenie, że książki Theorina ze wszystkich czytanych przeze mnie skandynawskich kryminałów najbardziej zbliżają się do czegoś, co można nazwać "literaturą piękną" :)
  • Łuk Triumfalny Ericha Marii Remarque'a - ukochana książka okresu licealnego, pisałam o niej w niezliczonej liczbie wypracowań na język polski i na maturze z polskiego :). Czytałam ją kiedyś wielokrotnie i postanowiłam przeczytać jeszcze raz podczas lata w Paryżu. Może odrobinkę się zawiodłam, ale nadal zasługuje na piątkę.
  • Chciałbym, żeby ktoś gdzieś na mnie czekał Anny Gavaldy - uroczy tom opowiadań, których akcja również w większości dzieje się w Paryżu. Bardzo polecam, nie czytałam nic innego tej autorki, ale chętnie zmienię to w tym roku.
  • Policja Jo Nesbø - mój faworyt ubiegłego roku. Uwielbam Jo Nesbø, a Policja to zdecyodwanie jego najlepsza książka. Kryminał zupełnie inny niż te Theorina (z dużą ilością przemocy i skoncentrowany, jak inne książki z serii o policjancie-alkoholiku ze skomplikowanym życiem osobistym Harrym Hole, na środowisku policji w Oslo) i jednak trochę ciekawszy. 
Oprócz tego dobrze pamiętam kilka innych książek, które chciałabym polecić, może ktoś znajdzie coś dla siebie. Kryminały: Pamiętam cię Yrsy Sigurðardóttir, Przerwane milczenie Charlotte Link, Dochodzenie oraz Dochodzenie II Davida Hewsona (na podstawie kultowego duńskiego serialu) i Zanim zasnę S.J.Watsona. Inne książki: Czas żniw Samanthy Shannon, Jutro przypłynie królowa Macieja Wasilewskiego, To, co zostało Jody Picoult, Zdobywam zamek Dodie Smith i Bezbarwny Tsukuru Tazaki i lata jego pielgrzymstwa Haruki Murakami. Przeczytałam też dość ważną dla mnie książkę o mindfulness (nie wiem, czy ten termin się tłumaczy) i medytacji dla dzieci autorstwa holenderskiej pedagog Eline Snel. Przedszkole, w którym pracuję ma mindfulness jako jedną z głównych reguł i książkę znalazłam i przeczytałam w pracy, na przerwach. W książce było dużo przykładów ćwiczeń dla dzieci, ale ogólnie to podejście bardzo pomogło też mi i polecam wszystkim, którzy chcą być bardziej spokojni, uważni i skoncentrowani na chwili obecnej. Jest to ważne szczególnie dla tych którzy pracują lub dużo przebywają z dziećmi i naprawdę działa :).

Jestem bardzo zadowolona z książek przeczytanych w 2013 roku i mam nadzieję, że podobnie będzie z rokiem 2014. Moje noworoczne postanowienie, to pisanie regularnie na bogu - chciałabym, żeby pojawiało się tu coś co najmniej raz na tydzień. Bardzo proszę trzymajcie za to kciuki, a gdyby ktoś chciał się podzielić ulubionymi książkami przeczytaymi w ubiegłym roku, zapraszam do komentarzy.

I na koniec chciałabym dodać jeszcze parę słów o portalu goodreads.com, co obiecywałam już jakiś czas temu. Ta notka nie byłaby możliwa bez goodreads i polecam ten portal wszystkim, którzy czytają sporo lub chcą czytać więcej. Dodaję wszystkie przeczytane książki na goodreads, gdzie mam możliwość ocenienia książki i dodania recenzji a także zobaczenia ocen innych użytkowników. Najbardziej przydatna dla mnie jest tu średnia ocena książki i często decyduje ona o tym, czy tę książkę kupię czy nie. Mam tak również tak zwanych przyjaciół i mogę śledzić na bieżąco co czytają i to komentować. Najbardziej lubię coroczne Reading Challange, czyli wyzwania czytelnicze. Fajnie jest wiedzieć, ile jeszcze książek zostało do przeczytania i czy czytam we właściwym tempie by ukończyć wyzwanie. Jedyną wadą goodreads jest dla mnie nieodpowienia skala ocen (od 1 do 5, ale tylko 1 oznacza, że książka była kiepska), wolałabym oceniać książki od 1 do 6, bo teraz mam wrażenie, że to ocenianie jest trochę niedokładne. Ale już się do tego przyzwyczaiłam i używam tej skali również na blogu. Gdyby ktoś chciał zostać moim przyjacielem na goodreads, to będzie mi bardzo miło :). Jest możliwość zalogowania się po prostu przez konto na facebooku, goodreads umożliwia wtedy nieudostępnianie aktywności na goodreads na facebooku (jeśli ktoś sobie nie życzy).