Kapittel 2

I'm into Something Good, Hermans Kermit

Det var en kaldt og mørk fredag. Maria våkna klokka 10. Hun var en typisk B-menneske og elska å lese sent på kvelder. Hun gjespa og gikk på balkongen til å ta en røyk. Sigurd sa at han kommet i kveld! Hun hadde hele dagen uten å ha noe spesiell å gjøre. Hele dag til å drømme om i kveld! Kanskje blir det noe mellom henne og Sigurd, ikke bare ONS? De prata ganske lenge og Maria var litt interessert i ham. Han var kjekk, ganske høyt (Maria var 1,80 cm selv så det var et viktig faktor), smart og hadde tre barn med ex kona si. Og barn, ja, dette elska hun høyt.

Maria var polsk og bodde i Oslo i fem år. I fire år jobbet hun i Gullstrupen barnehage på en småbarnsavdeling oppe på Holmenkollen. For ett og halvt år siden begynte hun å studere barnehagepedagogikk på deltid. Hun ikke bare elsket barn, men har vært veldig interessert i pedagogikk og arbeid med barn i flere år. Hun studerte sosiologi i Polen og har vært frivillig arbeider i et barnehjem i ett og halvt år mens hun studert. Hun hadde spesielt sans for småbarn. Derfor var jobben hennes, selv om veldig krevende både psykisk og fysisk, særlig kombinert med studiene, helt perfekt for henne. Hun var bipolar og var sykemeldt nå i flere uker på grunn av depresjon. Hun savnet jobben og barna, men følte seg bedre og nyttet de frie dagene.

Klokka ble 12. Ide ble plutselig kjempe sulten. Hun lo på sofa med en krimroman siden hun ble våkna og hadde ikke spist noesom helst i dag. Hun laga tre store ostesmørbrød. Stor var hun også. Hun veide mer enn 100 kilo, som gjorde henne til en stor dame med fine kurver. Takket hennes høyde var hun ikke ekstremt fett, men sikkert overvektig.

Hun tenkte på Sigurd, igjen. I januar sendte han en bilde av hans tre barn, fra dagen han besøkte familien sin i Nederlandene til Jonas, mellom barnet hans, bursdag. Hun sjekka bilde en gang til. Barna hans var tre, fem og sju år gamle og de alle ligna på ham. Nora, yngstejenta, var kjempesøt, litt som en baby. På bilde hadde hun smokk i munnen. Helena, eldste av de tre, var veldig pent. Store mørke øynene (mammaen hennes var halv tyrkisk), lange gule hår og litt kattaktig ansikt. Jonas var ikke så pent, men hun kunne se Sigurds ansikt i ansiktet hans, og det likte hun. Søte unger, tenkte Maria. Kanskje vi skal ha flere sammen? Du er såa desperat, Maria! Tenkte hun med et smil.

Klokka 16 fikk Maria en melding fra en kollega og en vennine i ett, Hedda. „TGIF! Sykt vanskelig på jobb i dag, Ivar var syk og vi var bare to med 14 barn. Savner deg! 💕” Kjære Hedda, tenkte Maria. Hedda var 25 og har nettopp ble ferdig utdannet som barnehagelærer. Hun fikk jobb som pedagogisk leder, og selv om hennes ung alder var hun veldig flink, og samtid erfarent. Hun gikk også på deltid, samme studiene som Maria, og jobbet deltid som barnehageassistent i alle fire av studieårene. Hedda var ganske introvert, så de ble venner nylig, selv om de jobba i samme barnehage i ett og halvt år nå. Hedda skulle besøke Maria på lørdag, og det gledet hun til. De skal spise en bra middag og masse godis. Kanskje de skal ut og danse etterpå? Jeg kan fortelle Hedda alt om daten med Sigurd, tenkte Maria med en smil.

Klokka 18 skrev Maria til Sigurd. «Hei, kommer du?». «Ja! Er på vei på Grønland til å kjøpe litt hasj. Kanskje etter at jeg tar en joint blir jeg modig nok til å komme 😉»

Narkoman! Tenkte Maria. Hun har røykt weed flere ganger da hun var ung og hadde ingenting imot lett dope. Men broren hennes var narkoman og hun visste at veien gjennom dope bruk er vikling.

Klokka ble 20 og Sigurd var fortsatt ikke på plass. Maria var veldig spent. „Er du ferdig med jointen?” spurte hun

„Yepp. Tar banen fra sentrum om 10 minutter»

«Klarer jeg og dusje meg og bytte joggebukse til en sexy kjole før du kommer?»

«Ingen stress, vi har masse tid. Men vær deg selv, du kan godt åpne døra i joggebukse»

„Føler meg meg selv også i kjolen!” skrev Maria med en smil.